Fortellingens kraft

05. August, 2018, av Kristian Strømme

En fantastisk fortelling om sorg og savn og heltemot.

«Iris visste at det bare var innbilning, og at husene og trærne og byene og fjellene var de samme, uansett om solen skinte på dem eller ikke. Men det hjalp så lite når det føltes som om dagen og natten var to forskjellige verdener. Den ene var lys og trygg, mens den andre var mørk og fylt med mystiske og skremmende skapninger. Mamma hadde mange ganger fortalt henne om Tanatos, nattens sønn, med svart ansikt og svarte vinger, som satt ved Hades-porten med ljå og urne i hendene. Tanatos var døden, med hjerte og innvoller av malm og jern, og selv om han var liten av vekst, var hans makt og styrke forferdelig. Selv gudene var redde for ham, og navnet hans måtte aldri sies høyt, for da kunne han komme flyvende opp fra skyggeriket og hente deg.»

Les hele essayet til Klinge her

Arkiv

2019   1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12
2018   1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12
2017   1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12